Krabbenarkivet
133. utgåve | 6. desember 2024 | BOKMELDING
Khaleda Froagh debuterer på norsk med en samling preget av store følelser, fremmedartet billedspråk og underlige stilbrudd, skriver Krabbens bokmelder, Espen Grønlie. Han har anmeldt «Måne på flukt fra natta» av Khaleda Froagh for Krabben.
132. utgåve | 28. november 2024 | BOKMELDING
I Vekten av vindblåste trær av Thomas Marco Blatt står døden og kunsten å miste dem man er glad i sentralt. Agnetha Thormodsdatter har anmeldt Vekten av vindblåste trær for Krabben denne uken.
131. utgåve | 21. november 2024 | BOKMELDING
Er Atle Kittangs problemer, våre problemer; eller er hans skjebne snarere å bli en fotnote i resepsjonskapitlene skrevet av fremtidens litteraturstudenter og -forskere?, spør Tobias Rosli Lindström, som har lese Litteraturens spørjekraft. Tekstar i utval 1968-2012 for Krabben.
130. utgåve | 14. november 2024 | BOKMELDING
Den britiske poeten Alice Oswald har skrevet en enestående diktbok om hvordan krigskunsten forvandler mennesker til det ugjenkjennelige. Espen Grønlie skriver denne uken om Pedro Caramona-Alvarez’ gjendiktning av Alice Oswalds Minnesmerke. En utgraving av Iliaden.
129. utgåve | 7. november 2024 | BOKMELDING
I Ingensteds mitt seil av Ingela Strandberg, som nå er gjendiktet til norsk av Katrine Heiberg, undersøkes makt, tilhørighet, liv og død, i et lekent språk som utvider betydningsrommet, skriver Agnetha Thormodsdatter i ukens Krabben-anmeldelse.
128. utgåve | 31. oktober 2024 | BOKMELDING
Dramatikken foregår ikke i møtet med naturen i Simen K. Nielsens diktbok Verk og dager, men i møtet med språket, eller snarere: i forsøket på å finne opp et språk som kan gjengi naturen som bilde, som poetisk sekvens, skriver Kjetil Røed i ukens Krabben-anmeldelse.
127. utgåve | 24. oktober 2024 | BOKMELDING
Kanskje er Åland, som noe tredje og ubestemmelig i forhold til en politisert forestilling om øst-vest, det som er hjemlig i diktene i Ålandsøyene, upolitiske dikt av Jo Eggen. Det er vel slik diktene også er «upolitiske»: De søker seg bort fra den «politiske» myten om at den russiske bjørnen er eneste aggressor, skriver Ingrid Nielsen i ukens Krabben-anmeldelse.
126. utgåve | 17. oktober 2024 | BOKMELDING
Gjendiktningen av UKONs første diktbok på tolv år – Eg er ingen mordar – hyller hans posisjon som norske leseres yndlingskonseptpoet, skriver Katrine Heiberg i ukens anmeldelse på Krabben.
125. utgåve | 10. oktober 2024 | BOKMELDING
Diktjeget i Stjålet venn av Endre Ruset nekter å glemme sorgen, nekter å plassere den i et museumsrom sammen med den avdøde, men lar den utspille seg – om enn noe forsinket – i poesien, skriver Krabbens bokmelder Tobias Rosli Lindström.
124. utgåve | 3. oktober 2024 | BOKMELDING
At vår identitet er nært forbundet med hvor vi kommer fra og hva slags ting og mennesker vi omgir oss med, er åpenbart, men Erling Indreeides evne til poetisk presisjon og refleksjon rundt disse temaene i Det er naturleg å vere menneske. Vegen til Geiranger overskrider det meste. skriver Kjetil Røed i ukens poesianmeldelse på Krabben.
123. utgåve | 26. september 2024 | BOKMELDING
Paal Maage Elstad tar i bruk en rekke ulike tekstformer i År av varme og profitt, både poesi og prosa, og spennet i tone er stort: noe intenst personlig, annet mer som tørt fagspråk. Kanskje bør alt forstås som forsøk på å arbeide seg ut av ensomheten i eget hode? skriver Krabbens anmelder Espen Grønlie.
122. utgåve | 19 september 2024 | BOKMELDING
Grethe Fatima Syéd skriv i diktboka Og så vi med våre mangonyrer fram ei forteljing og eit vakkert, ømt bilde av faren, samstundes som ho, utan å trenga seg på, synleggjer eit elles uhamseleg omfattande sakskompleks i si tid, med historias største, pågåande folkevandring – og ei omfattande eg-fiksert identitetsforvirring, skriv Jan Askelund i denne bokmeldinga for Krabben.
122. utgåve | 19. september 2024 | BOKMELDING
Anngjerd Rustand debuterer i disse dager med diktboka Umiskjennelig hennes, en bok som utfordrer lesernes virkelighetsforståelse. Intet mindre, skriver Freddy Fjellheim i denne bokanmeldesen i Krabben.
121. utgåve | 12. september 2024 | BOKMELDING
Debutanten Anna With forsøker i diktboka Eplet, nesten å løsrive seg fra ikonenes autoritet og sannhetskrav. Snarere enn å velge mellom et «enten eller», forsøker poeten å holde fast ved potensialet i det uferdige, skriver Tobias Lindström i ukens anmeldelse i Krabben.
120. utgåve | 5. september 2024 | BOKMELDING
Eks jordisk av Torild Wardenær er en vakker og vemodig diktsamling hvor poesien tildeles fornyet styrke fordi den får en oppgave i naturkrisen: Selv om litteraturen ikke kan løse problemene, kan den i det minste skape økt oppmerksomhet for naturen som er i ferd med å forsvinne, skriver Kjetil Røed i ukens poesianmeldelse i Krabben.
119. utgåve | 29. august 2024 | BOKMELDING
Sjølv om ein diktpamflett kan vere vanskeleg å vurdere, fordi pamfletten må etablere kontekst på avgrensa rom, fungerer dikta til Leander Djønne om ein les dei som sekvensar og forlaup i tid, som rytme- og klanghendingar. Sindre Ekrheim har meldt NO av Leander Djønne, utgjeven på Kraft Press.
118. utgåve | 22. august 2024 | BOKMELDING
Det er ikke alltid like lett å holde fast ved opplevelsen av at noe er meningsfullt. Slik sett likner Vemund Solheim Ådlands dikt på livet selv. Espen Grønlie har meldt utgivelsen av Ådlands samlede dikt, Dikt 2003-2023, for Krabben.
117. utgåve | 15. august 2024 | BOKMELDING
Jon Fosses dikt på italiensk. Stefano Modeo melder denne veka eit utval av dikta til Fosse som nyleg er gjendikta til italiensk av Andrea Romanzi: Ascolterò gli angeli arrivare (Eg vil lytte til englane kome). Modeo diskuterer både originalitetsomgrepet og den særlege måten Fosse-dikta møter verda og seg sjølv på.
116. utgåve | 20. juni 2024 | BOKMELDING
«Sett dem i en antologi for videregående skole», skriver Espen Grønlie om somme av dikta i Folketelling av Markus Midré. Det politiske går igjen i Markus Midrés nye diktsamling, men bare i antydnings form. Skildringene av eget liv kretser rundt noe uavklart. Det er som om vi får ta del i poetens forsøk på å erindre, på å mane fram fortidens verden, peker Espen Grønlie på i poesianmeldelsen på Krabben denne uken.
116. utgåve | 20. juni 2024 | BOKMELDING
Göran Sonnevi set i Där allt är kontrapunkt tid saman dei mest grusame hendingar ute i verda med det vakre som omgir oss i naturen, slik at «kontrapunkt» i tittelen viser til korleis mange ulike inntrykk er til stades samstundes, skriv Helge Torvund i vekas poesimelding på Krabben.
115. utgåve | 13. juni 2024 | ESSAY
Jeg kjente det på meg at de poetiske setningene som drev meg, begynte å si det jeg ikke visste, begynte å vise meg et menneske jeg ikke kjente, skriver Arild Vange i dette essayet som handler om gjendiktingsarbeidet og hvordan gjendiktingsarbeidet vever seg inn i det egne forfatterskapet, og omvendt.
114. utgåve | 6. juni 2024 | BOKMELDING
Det er ikkje så lett å setja ord på kva det er som er songpoeten Lars Saabye Christensens særpreg, men det er lett å kjenna att. Det har noko med måten å bruka språklege bilete på, og det har med frasering og rytme å gjera, den underlege blandinga av inderlegheit og det ironiske, skeive smilet iblanda blues og surrealisme, Beatles og engelske nonsensvers, skriv Helge Torvund som har meldt Lars Saabye Christensens Blues for en av de dagene for Krabben.
113. utgåve | 30. mai 2024 | BOKMELDING
Mellom permene på antologien Alltid samme snø, alltid samme grense står tekstene både på bokmål, nynorsk, svensk og på en mikstur av disse språkene. Tekstene av de unge norske og svenske forfatterne spriker i alle retninger, men som et nybrott av en språklig hybrid er boka spenstig, skriver Espen Grønlie i ukens Krabben-anmeldelse.
112. utgåve | 23. mai 2024 | MELDING AV TIDSSKRIFT
Nina Goga har meldt eit italiensk poesitidsskrift for barn og unge for Krabben, Junior Poetry Magazine (Periodico letterario per giovani poeti). Det første nummeret av tidsskriftet blei utselt i laupet av ein månad og trykt i to nye opplag. Dette fjerde nummeret handlar om rimet – og tek blant anna opp spørsmålet om korleis rimet kan gjendiktast på eit anna språk.
111. utgåve | 16. mai 2024 | BOKMELDING
Denne veka har Stefano Modeo meldt ei italiensk diktbok for Krabben, nemleg boka Atlante di chi non parla (Atlas over dei som ikkje snakkar) av Maddalena Lotter. Økologi, naturtap og natursorg er relevante stikkord i møte med desse dikta. Modeo skriv: «Ein sterk og uunngåeleg maktesløyse i møte med tidas uhyrlegheit går gjennom desse tekstane der det berre er ihugkominga som tillét rørsle.»
110. utgåve | 9. mai 2024 | BOKMELDING
Ifølge redaktørene for den nye antologien Ny amerikansk poesi 2, Rune F. Hjemås og Mathias R. Samuelsen, bidrar poesien til en politisering av kulturen i dagens USA. Men er det så sikkert at poesi fungerer best ved at poeten inntar eksplisitt politiske standpunkter? Har ikke poesien sin egen politikk? spør Espen Grønlie i ukens anmeldelse på Krabben.
109. utgåve | 2. mai 2024 | BOKMELDING
Aya Kanbars navn har sirkulert med sensasjonens neonaktige flimmer siden den daværende 17-åringen fra Sverige debuterte med diktboka Hypervirkelighet i 2021. Dette er «love story» i sprett og sprang, fra en verden der cybersex og promiskuitet inngår i tilværelsens utholdelige stæsj. Debutanten Aya Kanbar skriver med denne finstemte ironien som kjennetegner en fremragende poet, skriver blant annet Freddy Fjellheim i ukens bokmelding på Krabben.
108. utgåve | 24. april 2024 | BOKMELDING
Amina Elmi har en aktivistisk poesiforståelse i sin knallgode debut Barbar [Taushetens objekt], som er intuitivt appellerende og tett på de tingene mange sliter med. Uansett om man er flerkulturell, som forfatteren er, eller ikke, er disse diktene både inspirerende, vonde og oppløftende å lese, skriver Kjetil Røed i denne ukens bokmelding på Krabben.
107. utgåve | 18. april 2024 | BOKMELDING
Dikta til Karin Haugane i den nye diktboka Kråkesang famnar vidare og har fått fleire stemmer i seg. Det verkar som om noko er opna og frigjort, skriv Helge Torvund i vekas Krabben-melding.
107. utgåve | 18. april 2024 | ESSAY
Dette ssayet av Asbjørn Aarnes (1923-2013) er gitt att med tillating av redaktørane av boka, Den fine taushets røst (Vidarforlaget, 2023), som blei utgjeven i høve Asbjørn Aarnes’ 100-årsdag.
106. utgåve | 11. april 2024 | BOKMELDING
Karlsbad av Channa Riedel er en makeløs og moden debut. Boken er stilistisk veloverveid, konseptuell uten å bli gimmickliknende, og innehar en eksistensiell ladning og tyngde uten å bli i overkant insisterende, skriver Priya Bains i ukens Krabben-melding.
105. utgåve | 4. april 2024 | BOKMELDING
Kristina Lugn skrev med nådeløs ærlighet og mørk humor om ensomhet, aldring og død. Omfavnelsen av jegets mange motsetninger gjør poesien hennes til et frigjørende prosjekt. Katrine Heiberg har meldt Camilla Groths gjendiktning av Kristina Lugn: Hei så lenge, ha det bra! // «Slett ikke verst».
104. utgåve | 28. mars 2024 | ESSAY
I dette essayet som Erling Kittelsen har skrevet for Krabben, forsøker poeten Kittelsen å komme på talefot med sin egen omfattende litterære produksjon.
104. utgåve | 27. mars 2024 | BOKMELDING
Det lille vi vet om Sib av Helene Torvund er ei debutantbok som rommar rik og mogen poetisk prosa. Sindre Ekrheim har meldt boka.
103. utgåve | 21. mars 2024 | DIKT
I dag, 21. mars 2024, feirer Krabben verdas poesidag. I dette høvet har Krabben gleda av å presentere eit nyskrive dikt av Øyvind Rimbereid: «Haitis strender, 2024».
102. utgåve | 14. mars 2024 | POESIMELDING
Å lese diktsamlingen Middelalderen av Kristin Berget innebærer et møte med en følsomhet som er etisk like mye som poetisk – og som mer enn noe reflekterer over poesiens etiske kall, skriver Tobias Rosli Lindström i ukens anmeldelse på Krabben.
101. utgåve | 7. mars 2024 | POESIMELDING
Det mangfaldige perspektivet i Rådyra sirkler rundt oss når vi sover av Hilde Tobro vitnar om at diktaren alt har eit liv å hausta inntrykk frå. I ein del av dikta finst nokre forløysande og herleg spontane overraskingar, skriv Helge Torvund i vekas Krabben-melding.
100. utgåve | 29. februar 2024 | POESIMELDING
Det er noe ugjenkallelig tapt over fortiden i Ida Hove Solbergs debutbok Var det grønt. Diktjeget minnes både et postapokalyptisk landskap og mer hverdagslige scener, og finner tekster etterlatt av et du, som blir som en fremmeds stemme i diktsamlingen, skriver Espen Grønlie i ukens anmeldelse på Krabben.
99. utgåve | 22. februar 2024 | POESIMELDING
Heile tida forankrar Erlend Skjetne dikta i Liv, eg har drukke i sanselege bilete som skapar ein naudsynt balanse til syn og guddom, draumevin, død og myte, skriv Helge Torvund i vekas Krabben-melding.
98. utgåve | 15. februar 2024 | POESIMELDING
Til tross for at Anne-Maren Hammerbeck sin skrift er både stødig og presis, sitter jeg igjen med en følelse av at det psykologiske aspektet, dette som dypest sett er det som gjør denne utgivelsen mer prosaisk enn poetisk, dominerer boken Origo for mye, skriver Priya Bains i denne ukens anmeldelse for Krabben.
97. utgåve | 8. februar 2024 | POESIMELDING
I Sjelen søker sitt eget selskap gjengir Toto Hølmebakk diktene til Emily Dickinson med fynd og klem og rim og rytme. Men på velklangens alter ofres noe av resonansrommet bak Dickinsons diktning, skriver Espen Grønlie i denne ukens Krabben-anmeldelse.
96. utgåve | 1. februar 2024 | POESIMELDING
Et brusende blod
Marina Tsvetajevas svanesang over en tapt kjærlighet holdes varm og levende i Karin Hauganes gjendiktning, skriver Katrine Heiberg i sin anmeldelse av Sluttens dikt og Fjellets dikt.
95. utgåve | 25. januar 2024 | POESIMELDING
Nødvendigheten av å drømme poetisk
Prosjektet i Olav Nygards seng av Erlend O. Nødtvedt er, kunne man kanskje si, delvis buktalersk siden Nygards poesi trenger gjennom Nødtvedts slik drømmene siver inn i dagen, men også fordi forgjengeren trer inn i en slags indirekte mentor eller Vergil-rolle på vei inn i søvnens rike, skriver Kjetil Rød i ukens Krabben-anmeldelse.
94. utgåve | 18. januar 2024 | POESIMELDING
Det vennleg varige
Einar Øklands Andre tider er ein nøgd, mild og kjærleg gammal vismanns poetiske tale, metta med røynd, innsikt og refleksjon i smilande alvor, skriv Jan Askelund i denne Krabben-utgåva.
93. utgåve | 11. januar 2024 | OVERSYNSARTIKKEL
Poesiåret 2023
Carina Elisabeth Beddari har lese over femti av fjorårets norske diktbøker for Krabben og gir i denne artikkelen eit oversyn over dei ulike hovudtendensane, tematikkane og formene som strøymer gjennom fleire av utgjevingane. Beddari har også kasta eit blikk på ulike poesikritsike former, både munnlege og skriftlege, og registrerer mellom anna at for året 2023 «er fraværet av debatt slående. Har virkelig ingen tråkket i salaten med et utspill om tsunamier av babydikt, har ingen våget seg frampå med en tendensiøs formulering om årets poesidebutanter? Har poesien – eller samtalen om den – blitt for nisjepreget og bekvem», spør Beddari.
Krabbenarkivet 2023:
92. utgåve | 14. desember 2023 | POESIMELDING
Lauvsongarens reiser
Tittelen på Odveig Klyves siste diktbok, Fordi du er, er liksom forma som eit svar på eit spørsmål me ikkje har tilgang til. Det verkar som tittelen peikar på eksistensens faktum og kan lesast som at menneske ikkje skal bli målt på ytre kriterium, skriv Sindre Ekrheim i denne vekas melding på Krabben.
91. utgåve | 7. desember 2023 | POESIMELDING
Avlystning og overmetting
Den atomiserte, utsatte kroppen – det nakne livet – er den eneste virkeligheten som gjenstår i Eirik S. Røkkums Grisens år. Diktet serverer det ene groteske voldsutbruddet etter det andre – samtidig er menneskene overlatt til de kjødelige lystenes vold, skriver Tobias Lindström i denne ukens anmeldelse på Krabben.
90. utgåve | 30. november 2023 | POESIMELDING
Naturens latter og det gudommelege lyset
Dikta til Guillevic er som flyktige steinar i bygginga av vardar som er emosjonelle, svevande og abstrakte, men som samstundes har i seg element frå ei heilt konkret verd: steinar, skyer, blikk og torevêr, skriv Helge Torvund i vekas bokmelding på Krabben.
89. utgåve | 23. november 2023 | POESIMELDING
I våre egne hender
Den løseste delen av verden beveger seg ikke bare vekk fra tanken om menneskets suverenitet, men også fra en type poesi der hjernen er alene, skriver Carina Elisabeth Beddari om Silje Linge Haalands nye diktbok i ukens diktanmeldelse på Krabben.
88. utgåve | 16. november 2023 | POESIMELDING
Sammenlapping
Den samlende poetiske ideen i Espen Stuelands Gaffadiktene kan minne om collagen, men i måten Stueland teiper sammen deler, er det ulikheten mellom de sammenstilte delene som aktiverer lesningen, skriver Krabbens anmelder Kjetil Rød.
87. utgåve | 9. november 2023 | POESIMELDING
Poesi i krigens avgrunn
Det dokumentarpoetiske verket Ringe hjem: avlyttede samtaler fra russiske soldater i Ukraina av Ida Börjel verkar sterkt på meg som lesar. Det er forferdande. Tekstane, eller vitnesbyrda, avslører eit totalt humant samanbrot, skriv Krabbens meldar Sindre Ekrheim.
86. utgåve | 2. november 2023 | POESIMELDING
Med blikket ut av togvinduet
Til mote av Morten Langeland er i stor grad sentrert rundt – men ikke begrenset til – moteverdenen. En verden poeten får innsyn i, fordi det er i den kjæresten arbeider. Det er imidlertid påfallende at det i partiene om mote er som om poeten Langeland forsvinner, skriver Priya Bains i denne ukens Krabben-anmeldelse.
85. utgåve | 26. oktober 2023 | POESIMELDING
Å flyte mellom sannheter
I M. Seppola Simonsens Den tredje utforsker det dikteriske jeget mellomrommet mellom etablerte sannheter, og diktboken tegner opp en utviklingslinje fra det enkelte menneskets isolerte væren, til den forløsende oppdagelsen av fellesskapets varme, skriver Hedia Haugen Ghanizadeh i ukens lyrikkanmeldelse på Krabben.
84. utgåve | 19. oktober 2023 | POESIMELDING
Med og uten hvilepuls
Å lytte til Øyvind Rimbereids Hvorfor hjerte nummer to som lydbok gjør dikterens bruk av dialekt virkningsfull og sanselig, skriver ukens Krabben-anmelder Espen Grønlie.
83. utgåve | 12. oktober 2023 | POESIMELDING
Bildene og klangenes tale
I diktboken Himlene glitrer bruker Mona Høvring eventyr og myter, bibelske fortellinger og salmer som en eklektisk inngang til å bearbeide livets mer eller mindre dunkle bestanddeler, skriver Katrine Heiberg i sin anmeldelse av boken.
82. utgåve | 5. oktober 2023 | POESIMELDING
Drøm om det levende
Beatrice Reed har meldt Gaute Heivolls nye diktbok, Så nær det synlige krever, for Krabben denne veka, og ho skriv mellom anna dette: «Det er først og fremst jegets opplevelser av de fysiske delene av verden – svalene, grantrærne og kirken –, og forsøket på å komme nær dem gjennom språket, denne samlingen kretser om.»
81. utgåve | 28. september 2023 | POESIMELDING
Presisjon i filler og fnugg
Formregisteret i Sy oss inn i duken av diktdebutant Eivind Aalen Øi er variert; dikt, regler, prosadikt og kortprosa førekjem i glidande overgangar. Slåande er også dei presise kortprosatekstane. Dei er ofte så sterke at dei står godt aleine, skriv Krabben-meldaren.
80. utgåve | 21. september 2023 | MIKROKOMMENTAR
Problemet med samtidslyrikken
Les mikrokommentaren til Krabbens redaktør.
79. utgåve | 14. september 2023 | POESIMELDING
Gjenferd i nyere historie
Nyere historie spiller større rolle i Gunnar Wærness’ nye bok, Kosmos’ beibi, enn i de tidligere verkene hans. Den historiske bevisstheten har alltid vært til stede, men aldri blitt gjort så eksplisitt som her, skriver Espen Grønlie i ukens bokmelding på Krabben.
78. utgåve | 7. september 2023 | POESIMELDING
Froskelåra rører på seg
Sjølv om Ted M. Granlunds diktbok vev er mangfaldig, spenstig og gjer sprang i tilsynelatande uteljelege retningar og byr på fascinerande bilete og enkeltformuleringar, blir diktsekvensane haldne saman av samanhengar dei sjølv verkar å spørje etter, skriv Krabbens meldar denne veka.
77. utgåve | 31. august 2023 | POESIMELDING
Dedikasjon og stemme
Erling Kittelsen arbeider i diktboken Samling. Dedikerte dikt med enkeltdiktet, hver tekst er på sett og vis lukket rundt seg selv, og gjerne rundt et sentralt grep, enten det er et bilde eller en språklig vending som gjentas og utforskes. Selv om Kittelsen i denne samlingen ofte lykkes med denne tilnærmingen, er det også dikt som blir for fikse og trivielle, skriver Fredrik Hagen i denne ukens Krabben-melding.
76. utgåve | 24. august 2023 | POESIMELDING
Poesiens plutselige vertigo
Ingrid Nielsen skriv i meldinga av Islandske dikt av Jo Eggen «om den underlige poetiske lykken». Gjennom lesinga si ristar Nielsen i det eggenske flettverket av observasjonar, historie, politikk og mytestoff – og seier dette om ståstaden hans: «Eggen skriver sitt dikt fra Island, som i landflyktighet. Så blir det mulig å spørre om det nettopp er herfra – fra den islandske horisonten, og fra den islandske diktningens horisont – at Eggen kan skrive dikt der Stoltenberg i siste vers blir Mist, altså en valkyrie som i den norrønne mytologien er en dødsvette?» Framfor alt lyftar Ingrid Nielsen fram dei «mange dimensjonane» i diktboka, «så klangrikt og samtidig stillfarent, det skjer så sakte og samtidig, med ett, er den underlige lykken der, poesiens vertigo.»
75. utgåve | 17. august 2023 | POESIMELDING
Med fantasien som ønskekvist
Carina Elisabeth Beddari har lese og meldt Bukk & Sigd for Krabben. Ho bestemmer dikta til Ingebrigtsen som «maksimalistiske, strøtankevandrende, ja, ofte rent ut overgrodde», og skriv også at «En av tingene jeg setter størst pris på ved Ingebrigtsens poesi, er nettopp denne viljen til – og den åpenbare gleden over – å bruke fantasien som ønskekvist. I diktningen er det mulig helhjertet å overgi seg til noe annet, å tro på noe, samtidig som man på et plan vet at dette noe kommer fra en selv.»
74. utgåve | 22. juni 2023 | POESIMELDING
Lyrisk malstraum
I diktboka Leve evig som støvet held Finn Øglænd fram den lyriske kursen han staka ut på byrjinga 2000-talet. «Overraskande språk og tankevekkjande bilete vert skapt i freistnaden på å bringe språket til opphøyr», skriv Krabbens meldar om boka.
73. utgåve | 15. juni 2023 | BOKESSAY
Kakk i hovvet?
Bidragene i sakprosaboka Sanglyrikk av Ole Karlsen og Bjarne Markussen (Red.) utfyller hverandre godt. Vi blir presentert for et stort spenn av sjangre, og de teoretiske og metodiske angrepsvinklene som nyttes varierer fra kapittel til kapittel. Boken er et synlig resultat av engasjementet for å utvikle forskingsfeltet sanglyrikk, og resultatet er godt og anbefales på det sterkeste, skriver Per Arne Michelsen i et lengre bokessay.
72. utgåve | 8. juni 2023 | BOKMELDING
Fire skritt fra øyeblikket
Krabben har fått Fredrik Hagen til å melde diktboka Tida er ei mor av Ocean Vuong. Jamvel om både prosa- og diktbøkene hans er prega av sjølvbiografiske element, er diktforma ein stad der spenningane i biografien kan utforskast vidare. Voung har sjølv peikt på at kvar vending diktet tar aukar talet på moglege retningar i diktet. Ferdrik Hagen karakteriserer stilen til Voung mellom anna slik:«Ocean Voungs språk er billedrikt, det er oppmerksomt på detaljer og beveger seg sømløst mellom det lille og det store, i samme dikt kan han beskrive snømåking og holocaust.»
71. utgåve | 1. juni 2023 | BOKMELDING
Rød sorg, rødt raseri
Gjennom den kristne eneboeren Julian av Norwichs visjonsverden lar svenske Judith Kiros det grenseløse samtale med opplevelsen av å være kjøtt og blod, knyttet til jorden og samfunnet anno 2023. Carina Elisabeth Beddari har denne veka meldt det röda är det gränslösa av Judith Kiros for Krabben. Beddari skriv: «Kiros’ slagferdige vittigheter og språklige gnist gjør at samlingens rødt rennende årer aldri blir tilstoppede. Faktisk tror jeg det röda är det gränslösa hører til blant de mest ambisiøse og beste diktsamlingene utgitt av unge skandinaviske poeter de siste ti årene.»
70. utgåve | 25. mai 2023 | BOKMELDING
Et større plask
Årstidene i japansk haiku av Anders W. Cappelen og Bjarne Jakhelln-Semb består av 400 haikudikt av 76 haikudiktere. Gjendiktningen er gjort på bakgrunn av ord for ord-oversettelser som en også finner i denne utgivelsen. Eirik Vassenden, som har meldt årstidene i japansk haiku for Krabben, er begeistret: «En tvers igjennom vellykket antologi med haikudikt viser åpent frem gjendikterens utfordringer og muligheter. Med litt flaks kan den også peke i retning av noe norsk samtidslyrikk trenger: mer konsentrasjon.»
69. utgåve | 11. mai 2023 | BOKESSAY
Mangelfull innramming av Olav H. Hauges ukjente sonettar
Det er komne fleire bøker som inneheld ukjende Olav H. Hauge-dikt, som det er omtvista om Hauge sjølv meinte var gode nok til å bli publiserte. Det er ei slik bok Stein Arnold Hevrøy set søkjelyset på i vekas Krabben-utgåve: Olav H. Hauges Til eit Astrup-bilete og andre sonettar (utval og etterord ved Stefan Andreas Sture), 2022. Hevrøy skriv mellom anna at «Visst er det spennande med Hauge-dikt me ikkje har visst um, men når desse blir sett saman med kanoniserte dikt frå den folkekjære skalden – utan forklaring og kontekstualisering – er det problematisk».
68. utgåve | 3. mai 2023 | BOKMELDING
Natta si poetiske form
Stefano Bottero er ein av desse forfattarane som er i stand til å oppnå ei eineståande sansande intensivering, slik at han maktar å gi poetisk form til natta, til tankane som kryssar ho, til gjenstandane nedsøkkt i mørket, skriv Stefano Modeo som har meldt den italienske poeten Stefano Botteros si tredje diktbok, Notturno formale (Nattleg form), for Krabben.
67. utgåve | 27. april 2023 | BOKMELDING
Ein høgspentleidning og eit heilt konserthus
Heilt sidan den finlandssvenske poeten Eva-Stina Byggmästar debuterte som 19-åring i 1986 med I glasskärvornas rike, har poesien hennar i tre tiår representert ein munter lyrisk haldning, prega av glade og nesten nonsjalante eksperiment og assosiative sprang. Elisabeht Frøysland Pedersen har lest hennar siste bok – Vill du kyssa en rebell? – for Krabben, og ho skriv: «Selv om Byggmästar er en nesten skamløst lyrisk lyriker, har diktene hennes også en stor naturlighet i seg. En leken selvfølgelighet i tonen som gjør dem muntlige og tilforlatelige. I Vill du kyssa en rebell? er den romantiske lengselen etter et du skåret inn til beinet.»
66. utgåve | 20. april 2023 | BOKMELDING
Mellom krypmure og einstape
Hedia Haugen Ghanizadeh har lese Per Olav Kaldestads gjendikting av Thomas A Clark, Garden ved stranda, for Krabben. Ho skriv mellom anna dette: «I tråd med den åpne henvendelsen blir utfoldelsen av dette landskapet møysommelig behandlet videre i samlingen, både gjennom beskrivelser av naturen «i seg selv», av bilder og tablåer som vises frem uten videre ansporing til symbolske meningsstrukturer, samtidig som man kan lese diktene inn i en større ikke-antroposentrisk eller dypøkologisk sammenheng.»
65. utgåve | 13. april 2023 | BOKMELDING
Punkter på en linje
Rebecca Kjelland har fått ord på seg for å røre seg nokså fritt frå det folkelege til det meir eleverte. I hennar femte diktbok nærmar ho seg ei kjærleiksforteljing. «Mer enn noe annet, er det kanskje i starten av forelskelser at man opplever tosomhet. Og det er i denne merkelige og intense perioden i et forhold at Rebecca Kjellands siste bok begynner», skriv Fredrik Hagen i denne vekas melding.
64. utgåve | 30. mars 2023 | BOKMELDING
Beina på bakken og hovudet i himmelen
Knut Ødegård balar, og lukkast, med å få ei rad personar til å gå i hop i denne roadmovien av eit episk langdikt, ein diktsyklus, ein punktroman, ei kjærleikshistorie, ein fabel, til og med ei andaktsbok for vår medtatte tid, som Samuel Pedersens reisedagbok også er, skriv Krabbens meldar Jan Askelund.
63. utgåve | 23. mars 2023 | BOKMELDING
Motstraums draum
Det kviler ein slags tilsynelatande lettheit over det poetiske universet til Gyrðir Elíasson i Drøymevegring. Samstundes er det alltid spor av noko uroande, som gjer at lesaren raskt blir slengd mellom ulike posisjonar. «Det er kort, ironisk, poengtert – og det er stort sett heile tida lødig og treffande poesi», skriv Sindre Ekrheim i meldinga av Drøymevegring.
62. utgåve | 16. mars 2023 | ESSAY
Sidelengs framover. Om krabbens bevegelsar
Det skulle bli til podkast på Krabben, lanseringsarrangementet for Årskalender for lyrikk 2022 som gjekk av stapelen 9. mars på Skrivekunstakademiet i Bergen. Slik blei det ikkje: I staden for opptaksknappen trykte redaktøren nemleg ved ein nervøs inkurie på ein tenkt knapp på opptakaren. Ja ja.
I staden for podkast har Krabben i eit apropos av eit essay freista spinne vidare på eit nøkkelord frå lanseringsarrangementet: «Å gå sidelengs. Om krabbens bevegelsar». I essayet heiter det mellom anna at «eit arbeid går ikkje framover, for arbeidet skjer på sida, av alt. Ein stor del av eit kvart arbeid handlar om å gjere arbeidet usynleg og overflødig».
61. utgåve | 9. mars 2023 | BOKMELDING
Heimleg, ikkje uheimleg
Ei moderne slektssoge faldar seg ut i Ho mor å hann far av Eirik Skrede. Dikta fortel i episodar og anekdotar og blir førde fram på dialekten frå Lakselvbukt i Troms. Vekas bokmeldar skriv at «bokas verkelege verdi ligg i det språklege, i dei fonetiske nystavingane av ord, kanskje også i forskyvingar i syntaksen og grammatikken.»
60. utgåve | 2. mars 2023 | BOKMELDING
Diktet som lek og handling
I denne ukas anmeldelse skriver Carina Elisabeth Beddari om Los, den sjette diktsamlingen til Marte Huke, der poetens og barnets skaperkraft blir sidestilt. Beddari leser boka i lys av Hukes øvrige forfatterskap, setter den i forbindelse med den norske poesiens utvikling, og finner både styrker og svakheter: «Los fremstår som en på alle måter sympatisk – men også litt uangripelig – utgivelse», skriver hun.
59. utgåve | 23. februar 2023 | BOKMELDING
Tidevervssnurr
I denne ukas anmeldelse har Sindre Andersen skrevet om den norske gjendiktningen av Mirrlees’ Paris, og han sier blant annet: ««Paris» er en hyllest til drømmer, til et ufiltrert indre liv, og til mystiske, avindividualiserte erfaringer av konkret virkelighet. Og den er slående optimistisk til tidligmodernistisk klassiker å være.»
58. utgåve | 16. februar 2023 | BOKMELDING
Danse for å leve
Katrine Heiberg har meldt Dans i Odessa for Krabben denne veka. Ho skriv: «Kaminskys stil har den nevnte rytmen, som skaper fortetning og bevegelse. I tillegg kommer det billedlige og frislupne språket, som heller enn å søke presisjon, synes å ville favne motsetninger og erfaringer som ikke er avklarte.»
57. utgåve | 9. februar 2023 | BOKMELDING
Mellom brev og bønn
Marginalia til Harriet Löwenhjelm (1887-1918) er Rune Christiansens poetiske dialog med poeten og biletkunstnaren Harriet Löwenhjelm. I kortprosatekstar og dikt freistar Rune Christiansen å sirkle inn kunstnaren og poetens korte liv og lange verk. Espen Grønlie, som har meldt denne rike diktboka for Krabben, kjenner på ein mangel i møte med boka: «For meg, i hvert fall, kjennes det som om noe er utelatt. Som om noe mangler. Noe mangler i denne boka. Men det som mangler, mangler likevel ikke. Eller det er ment å mangle. Det må mangle.»
56. utgåve | 2. februar 2023 | BOKMELDING
Opphav og oppløsning
«I Min vrengte kimono utforsker Kjersti Bronken Senderud ideen om familien i et språk fylt av natur og mytologi. Det er fristende å lese Min vrengte kimono som en fortelling om det unge mennesket som vil frigjøre seg fra sine foreldre, men som likevel aldri kan unnslippe barndommen og fortiden», skriv Fredrik Hagen i denne bokmeldinga av Kjersti Bronken Senderuds Min vrengte kimono.
55. utgåve | 26. januar 2023 | BOKMELDING
Bring fram det som ikkje har vore før
Denne veka melder Krabben Ivar Orvedals mangslungne verk Mantra contra mantra – som består av diktbok, CD og plakat. Og når ein står framfor den fleirfaldige forma og det fleirmediale til Mantra contra mantra, kan det verke som om alt for Ivar Orvedal er eit potensielt partitur for ei verkeleggjering i ei anna form. Det er ikkje berre slik at teksten på papiret blir lyd, men lyd blir tekst, til skriftbilete, til taus tyding – og til bok som faldar seg ut lik kronblad.
54. utgåve | 19. januar 2023 | BOKMELDING
Dobbeltlivets nytte
Pedro Carmona-Alvarez skriv nyskapande og biletrike dikt, men i diktboka Dobbeltliv klarer han i større grad å invitere lesarane inn, ifølgje Krabbens meldar Fredrik Hagen. I Dobbeltliv er det å vere seg sjølv ei løgn. Menneska er slett ikkje så enfaldige. «I stedet trekkes dobbeltlivet frem som et alternativt ideal fordi dobbeltlivet nettopp representerer alt det andre: Å leve et dobbeltliv er å anerkjenne at man er mangfoldig, selvmotsigende og kanskje ikke én i det hele tatt», skriv Fredrik Hagen.
53. utgåve | 29. desember 2022 | BOKESSAY
Den sitrende gleden over å bølge fra linje til linje
Bokessay om den amerikanske poeten Jorie Graham: Utgangspunktet for essayet er samleutgjevinga av den amerikanske poeten Jorie Grahams fire siste diktbøker, (TO) THE LAST (BE) HUMAN. Dei fire bøkene blir også sett i lys av den komande boka, TO 2040, som essayforfattaren Freddy Fjellheim har hatt tilgang til og kommenterer.
Krabbenarkivet 2022:
52. utgåve | 8. desember 2022 | PODKAST
Poesien møter poesikritikken
Kva moglegheiter og fallgruver finst i poesikritikken? I kva grad skil poesikritikken seg frå romankritikken? Korleis bør poesikritikken vere? Desse spørsmåla freistar Krabbenpodkasten med Ingrid Nielsen, Sindre Andersen, Espen Grønlie og ordstyrar Katrine Heiberg å undersøke.
51. utgåve | 1. desember 2022 | BOKESSAY
Trulause dikt
Diktet vil også gjerne vere sine språklege moglegheiter, i tillegg til sine språklege realiseringar. Litt om forholdet mellom delane i Tone Hødnebøs Nytte og utførte gjerninger, 2016.
50. utgåve | 24. november 2022 | BOKMELDING
Observere andre for å sjå seg sjølv
I motsetnad til den byråkratiske protokollen og den undertrykkande sakslista, er notatboka noko me kjenner frå me var barn, med ei famlande, aldri gløymt kjensle av plikt som blir til minne og smigrar fridomsfantasien. Tida og staden er viktig for oppmøteprotokollen. Men i Quaderno delle presenze (Notatbok for oppmøte) av Paolo Maccari, er nærværet av menneske som bur på desse sidene det sentrale. Stefano Modeo har lese og meldt diktboka for Krabben.
49. utgåve | 17. november 2022 | BOKMELDING
Snø, lek, system
I debutboka Almakolender av Toto Hølmebakk kryssar dikta mellom den disiplinerande krafta til systema og orda sin flytande meiningskarakter. Bileta som blir skrivne fram er mangslungne og etterlet lesaren med undring og eit bestemt inntrykk av streng klårleik. Freddy Fjellheim har lese boka for Krabben og skriv om Almakolender at «dette er en form for litteratur jeg har ventet tålmodig på i mange år.»
48. utgåve | 10. november 2022 | BOKMELDING
Kvervlar i luft, vatn og blod
I Margrethe Aas’ Ur mor atter er det meir å lese enn kva ein ved eit første augekast innbiller seg. Dikta byggjer opp og dei river ned og dei manar fram ei kjensle som murrar av ubehag. Lydleg og rytmisk har dikta har noko for seg, med klangar som forplantar seg og i ei vekslinga mellom det langsame, oppjaga og avbrotet.
47. utgåve | 3. november 2022 | BOKMELDING
Viss Claude Royet-Journouds poesi er vanskeleg
Poesibøkene til den franske poeten Claude Royet-Journoud (f. 1941) uroar nok den som ser poesien som ein type personleg kommunikasjon. I møte med diktboka Hjertets attributter og bruk, gjendikta av Jørn H. Sværen, blir ein slått av denne totalt omkalfatra poesien der kjensler og all subjektivitet verkar reinska bort.
46. utgåve | 27. oktober 2022 | BOKMELDING
Jordpåkastingar og jordfornektingar
I Steinar Opstads lyrikk blir motsetnadar som død og oppstode førde og haldne saman i ein einskap. Motsetnadane finst ikkje berre på eit språkleg og teoretisk nivå, dei blir også i stor grad prøvde mot det kroppslege, ikjøta, eller, kanskje rettare, frå-kjøta. Motsetnadane er levde, eksistensielle, skriv Krabbens meldar om Steinar Opstads diktbok Å være flere.
45. utgåve | 20. oktober 2022 | BOKMELDING
Fast form til det svimle
Høvrings diktsamlinger er, som diktene selv, springende, seg imellom og internt i selve seg. De er alltid interessante og utfordrende. I en klisjé av en teori om poesi har diktets tittel vært antydet som «nøkkel» til diktets «gåte». Hos Høvring skaper titlene like gjerne ytterligere tankesprang. Hvordan skal man for eksempel forbinde tittelen på diktsamlingen fra 2008, Å Paradis, med tittelen på seksjonen av samlingen «Jeg løste rosens problem» og tittelen på et enkeltdikt som «Plutselig savner du alle»? Og hvordan forbinde tittelen på diktet med selve diktet?, spør Krabbens meldar Espen Grønlie i dette essayet som er vigd Mona Høvrings Samlede dikt 1998-2022.
44. utgåve | 13. oktober 2022 | BOKMELDING
Ukjent opphav og bestemmelsessted
Tittelen på Juliane Ruis femte diktsamling er velvalgt, og fanger inn både styrker og svakheter ved denne utgivelsen. Oumuamua strekker seg over lange flater i en språklig sikker, men ofte prøvende tone. Diktsamlingens ni avdelinger bindes sammen av et jeg, som sammen med den lyriske poesiens muse Evterpe og andre følgesvenner er på ferd – gjennom livet, mot diktet, skriver Krabbens anmelder Fredrik Parelius.
43. utgåve | 6. oktober 2022 | BOKMELDING
Velsigne det profane
Med Velsigne dottera oppdratt av ei stemme i hovudet, har Warsan Shire dannet et flettverk av skjebner og stemmer, som på ulikt vis demonstrerer den opprivende eksistensielle posisjonen det innebærer å være flyktning og krigsutsatt, skriv Hedia Haugen Ghanizadeh i denne meldingen. Velsigne dottera oppdratt av ei stemme i hovudet er gjendikta frå engelsk til norsk av Kristina Leganger Iversen og Camara Lundestad Joof.
42. utgåve | 29. september 2022 | BOKMELDING
Å vere lyrisk er å vere innestengd
Kva hender når ein trer inn i språket, når ein gjer erfaringar til språk? To av haustens lyrikkdebutantar handsamar, kvar på sitt vis, den tematikken. Både Thomas Stene-Johansens Med stor og stum k og Eira Søyseths Farget flekket nå er prega av ein stilisert munnlegheit med eit lyrisk eg som blir til ei maske, men dei har likevel to skilde lyriske prosjekt på gang.
41. utgåve | 22. september 2022 | BOKMELDING
Væren og døden – men følelsene, da?
I Vere og døy — døy og vere. Dødslære, Kjartan Hatløys fjortende utgivelse, fremmes tanken om at ikke en gang språket er vårt. Det som skiller Vere og døy — døy og vere fra Hatløys tidligere bøker, er de spesifikke filosofiske tankekonstruksjonene som forfølges gjennom boka, skriver Krabbens anmelder Katrine Heiberg.
40. utgåve | 15. september 2022 | ESSAY
Poesiproblemet
I desse dagar fyller poesitidsskriftet Krabben eitt år. Me feirer med eit essay om kritikk og poetikk. Essayet freistar ein sirkle inn det særeige for poesien og kritikken av han og kva som er problemet: «Diktet er problemet. Poesiproblemet er ibuande i poesien. Poesiens særlege måte å finnast på skapar problem. Når problemet ikkje kan rådast bot på og løysast, er det absurd å ta det på alvor. Men det må ein ta på alvor», vert det hevda i dette essayet.
39. utgåve | 8. september 2022 | BOKMELDING
I stråleglans
Arabisk apokalypse av Etel Adnan ble først publisert på fransk i 1980, og senere i Adnans egne engelske versjon i 1989. Dette langdiktet regnes som Adnans hovedverk, og er skrevet som en repsons på den libanesiske borgerkrigen, som brøt ut i 1975. Adnan har selv uttalt at diktets 59 deler tilsvarer de 59 dagene den palestinske flyktningleiren Tel al-Zaatar utenfor Beirut var under beilering i 1976. Carina Elisabeth Beddari skriver om boka i denne anmeldelsen at «Noen gjendiktninger er begivenheter, bøker som rister i det norske språket og med sikkerhet vil bli lest om tjue og tredve år. Adnans viltre solapokalypse er en slik utgivelse.»
38. utgåve | 1. september 2022 | BOKMELDING
I ei utdøydd verd eller i eksil
Paolo Febbraro er kritikar og poet. Den nye antologien med dikt frå Paolo Febbraro er ikkje bygd på ein enkel kronologi, men derimot på seksjonar som samlar diktarkritikarens bibliotek. Det er faktisk som om diktaren ønskjer å teste tekstane sine mot tida, blande korta igjen, for å stadfeste gyldigheita til dei uavhengig av erfaringa. Stefano Modeo har meldt Come sempre (Som alltid) for Krabben.
37. utgåve | 25. august 2022 | BOKMELDING
Språkløysa taler
Forfattaren og kritikaren Jan Askelund har lese og meldt dikt- og prosaboka Alt som skranglar av Erlend Skjetne for Krabben. Og Askelund skriv mellom anna at «Det er ganske visst mykje som skranglar i dagleglivet til den kjernefamilien der barnet «du», poeten «eg» og kona hans held til, men ingenting skranglar i Erlend Skjetne si kunstnarlege framstilling av det og dei.»
36. utgåve | 18. august 2022 | BOKMELDING
«Engel!: Om det fanst ein plass som vi ikkje veit om»
Diktene i Duino-elegiar av Rainer Maria Rilke ble til under trykk fra en kraftkilde som Rilke selv verken helt rådde over eller kjente herkomsten til. Og diktene er i grunnen også poetiske meditasjoner over menneskets muligheter (og ikke minst manglende muligheter) til å kunne åpne seg mot en annen, større og uavgrenset eksistens, skriver Krabben-melderen Ingrid Nielsen. Nielsen har sans for måten Jon Fosse har løst gjendikterarbeidet på: «Fosse motstår det som nok må være en fristelse for den som gjendikter Rilke: å fylle ut, forklare, gjøre mer forståelig, og dermed helle mot prosa.»
35. utgåve | 16. juni 2022 | BOKMELDING
Eg prøver å trøysta deg men ord er ikkje svaret
Det finst oftast klåre element frå ein gjenkjenneleg sosial sivilisasjon som er ein god inngangsport for lesaren, slik at ein trygt vågar seg inn i dikta til Louise Glück i Vinteroppskrifter fra kollektivet så lenge ein kan halda seg fast i ein kjent røyndom. Men så glir dette unna, for dikta er ikkje bare av denne verda, dei er frå ei anna tid og dei kjem like mykje frå ei verd av draumar og arkaiske symbol, og dei har underlege instruksjonar til noko i oss som me knapt kjenner, skriv Helge Torvund om Vinteroppskrifter fra kollektivet.
34. utgåve | 9. juni 2022 | BOKMELDING
Oksidering
Prisca Agustonis tunge er skarp, tørr og lapidarisk. Ofte er versa laga av eitt enkelt ord, teiknsetjinga er minimal, rytmen rask. I Verso la ruggine (Mot rusten) er det elva som fremjar, svelg, overveldar, sår splintar – og kraftige bilete vekslar heile tida.
33. utgåve | 2. juni 2022 | BOKMELDING
Det poetiske vippepunktet
Dikta i Avhandling om snøskred av Tilde Strand Bogen kan ein betrakte som skredformasjonar, i eine augeblikket balanserer dei i likevekt, for deretter å rase ut og blande saman språket i ein ny meiningsgivande orden, skriv Sindre Ekrheim i denne bokmeldinga.
32. utgåve | 26. mai 2022 | BOKMELDING
Altomfattande morskjærleik
Kvifor er morsfiguren så ynda motiv i poesien? Oddbjørn Birkelands bilete av mor er ikkje idylliserande, snarare heller klaustrofobisk. Trass i at bokmeldar Stein Arnold Hevrøy meinar Birkeland snublar i enkelte av dikta, opplever han at diktsamlinga Ikkje bare ei mor som heilskap er rik.
31. utgåve | 19. mai 2022 | BOKMELDING
Å stå på kanten av eit spørsmål
I boka Å våkne i et dikt presenterer Camilla Groth den amerikanske poeten Jane Hirshfield gjennom eit fyldig utval gjendiktingar frå ni diktsamlingar og eit informerande etterord. Hirshfield er eit menneske som er dedikert til poesien, og som skriv originale og utfordrande dikt som gir mykje att for den som nyttar litt tid på å lesa dei. Krabbens bokmeldar Helge Torvund kjem innom dei problemstillingane ein gjendiktar møtar på, men seier seg godt nøgd med denne første boka med Hirshfield i norsk språkdrakt.
30. utgåve | 12. mai 2022 | BOKMELDING
Om å tilhøre låvene
Den svenske poeten Ingela Strandberg skriver i diktboka Ingenstans mitt segel med pirrende gåtefullhet og poetisk ledighet om å være bundet til oppvekstens landskap og minner. Diktene søker seg til det punktet der identitetsbehov og frihetstrang møtes, skriver Krabbens melder Katrine Heiberg.
29. utgåve | 5. mai 2022 | BOKMELDING
Små flater, små tegn, store dikt
I Nils Chr. Moe-Repstads siste diktbok, Devon, beveger vi oss raskt i tid og rom, fra naturvitenskap, via gresk mytologi til menneskeofring, Abraham og med han både jødedom, kristendom og islam. Moe-Repstad gir ikke ved dørene i sine raske skiftninger i tid og rom, men han en generøs poet som deler sine innsikter, ofte hardt tilkjempede , med leseren, skriver Ole Karlsen i bokmeldingen av Devon.
28. utgåve | 28. april 2022 | BOKMELDING
«Eg let deg ikkje leve stille»
Den italienske poeten Carlo Bordini skriv bevisst ufullkomne dikt fordi han meiner det får heilskapen til å fungere betre. Hans opus incertum dyrkar ein draumeaktig rasjonalitet og ein prosaisk stil. Stefan Modeo har anmeldt den posthume samlinga Eit tomrom av luft (Un vuoto d’aria) for Krabben.
27. utgåve | 21. april 2022 | BOKMELDING
Opp, alle jordens ynglinger!
Det er en rastløs inderlighet i diktuttrykket til Jonathan August Lengali; en gjennomgående spenning mellom det nakent bekjennende og et bevisst overlesset bildespråk. Her er det ekspansjon som gjelder. Vi har å gjøre med en estetiker som ønsker å forføre og bli forført, som «noen ganger elsker alle menn» og som ser «ynglingen i alle og overalt», skriver Krabbens anmelder Elisabeth Frøysland Pedersen om Jonathan August Lengalis diktbok Yngling.
26. utgåve | 7. april 2022
Blant sinnets sorte trær
No ligg det føre eit nytt utval på norsk av Sylvia Plaths poesi: Jeg er loddrett, gjendikta av Hege Woxen. Krabbens anmelder Priya Bains leder leserne kyndig gjennom dette diktutvalget, og skriver i denne bokmeldingen at: «Til tross for at noen av disse lydlige kvalitetene uvegerlig går tapt, har gjendiktningen klart det som er vel så viktig, nemlig å bevare Plaths stemninger, de labyrintiske bevegelsene som gir leseren en nærmest svimlende fornemmelse.»
25. utgåve | 31. mars 2022
Lyssmed som vågar seg ut i ord
I høve 70-årsdagen til poeten Helge Torvund i fjor haust (2021) gav Aschehoug ut Lyset du treng finst, eit utval dikt henta frå 24 av poetens i alt 28 diktsamlingar og med 11 nyskrivne bonusdikt. Krabbens meldar Steinar Sivertsen er begeistra for poeten og for utvalet: «Dette er poesi for deg og meg. Så les Helge Torvund. Han og du fortener det», er meldarens klare oppmoding.
24. utgåve | 24. mars 2022
Om verdas vennlegheit
«I overgangen frå tekst til resitering, til song og den tidvis uharmoniske snakkesynginga, hender noko med teksten, eit tolkingsrom opnar seg, ved at dei tre vokale røystene ein og same sekvens blir til divergerande motpolar, modusar og musikalske-litterære sjikt», skriv Krabbens meldar om CD-albumet Brecht- en kynisk menneskevenn av og med Vigdis Hjorth, Jørn Simen Øverli, Ruth Wilhelmine Meyer, Espen Leite og Rolf-Erik Nystrøm.
23. utgåve | 17. mars 2022
NE-RAN-TE OG OPP
I sin anmeldelse av Vannverk – Johanne Fronth-Nygrens diktdebut – skriver Krabbens bokmelder Freddy Fjellheim blant annet dette: «Samlingen er så forunderlig at det er meningsløst å peke ut gode og dårlige dikt. Diktene er basert i en folkelig fortellermåte som sier ‘Hør nå her, dette skal du vite, for det skjedde’. Den narrative driven og understrømmen i boka er kraften som holder de maksimalt ujevne diktene sammen til et overbevisende hele.»
22. utgåve | 10. mars 2022
Et porøst og flytende jeg
I Lisa Him-Jensens andre diktsamling Sifonofor skjer oppløsningen og foreningen samtidig. Med utgangspunkt i et mystisk havdyr setter diktene jegets grenser på prøve. «Mellom diktjeget og økologien åpner det seg en metaforisk toveiskjørt gate. Mens jeget fremstår som en plante som vender seg mot solen, og strekker røttene dit det er næring, vandrer billene, manetene, trærne og blomstene inn i den menneskelige sfæren», skriver Krabbens melder Johannes Grytnes.
21. utgåve | 2. mars 2022
Mellom målet og byrjinga
I diktboka Draumar og oppvakningar (Sogni e risvegli) leitar den fransk-italienske poeten Fabrizio Bajec i dotteras barnlege språk og i eigen barndom på landsbygda, i ein freistnad på å redde seg frå ei verd der ein ikkje kjenner seg att. I Draumar og oppvakningar kjem omgrepet grense ofte attende gjennom naturlege element: skår av skjel, fjell, skog, blad, steinar, insekt, hav og fuglar», skriv Stefano Modeo i denne meldinga for Krabben.
20. utgåve | 24. februar 2022
Grenseoverskridende naturlengsel
Naturen og skogen skal helt inn i kroppen i M. Seppola Simonsens innsirkling av kvensk tilhørighet, skriv Krabbens anmelder Katrine Heiberg om debutboka til M. Seppola Simonsen, Hjerteskog / Syđänmettä.
19. utgåve | 17. februar 2022
Eit utstrekt landskap
Dikta til Rune Christiansen i Jeg går i sorg spenner alle sansane, lukt, lyd, syn, smak, berøring – og dei ulike sansesektorane samlar seg i tekstane, i den skrivande handa. Likefullt er ikkje tekstane avrunda og ferdige, men lydhøyre og lyttande, skriv Sindre Ekrheim i meldinga i Krabben.
18. utgåve | 10. februar 2022
Livssamlersken
Livsfylde er nærmest et sentimentalt ord, men det er det som kommer til meg, i form av ord og følelse, underveis i lesningen av Kamerat livet – en samtale med Cecilie Løveid. Løveid snakker som en med et vell av erfaringer og kunnskaper, og med beina plantet i egen tilværelse; assosiativ og ledig, men også sikker i tonen, skriver Katrine Heiberg i denne meldinga for Krabben.
17. utgåve | 3. februar 2022
I dunkle dukkehjem
Dukken er det bærende motivet i Robotsand av Åsa Maria Kraft. I Krafts samling forflytter dukkene seg stadig mellom det metafysiske og det materielle, mellom guddom og barndom. Nag Hammadi-skriftene, en samling gnostiske håndskrifter som ble funnet av egyptiske bønder i 1945 og antagelig stammer fra slutten av 300-tallet, er sentrale i samlingen, som også blant annet tar en svensk lov om barneavstraffelse fra 1966 opp i seg. De store sveipene i tid, skiftene mellom ulike epoker og stiler, er Robotsands mest oppsiktsvekkende grep, skriver Carina Elisabeth Beddari i anmeldelsen av Åsa Maria Krafts bok.
27. januar 2022
Alle dei forsvunne kroppane
Antígona González av den mexicanske poeten Sara Uribe – som er gjendikta frå spansk til norsk av Bendik Vada – viser til ein ikkje-estetiserande litterær strategi med overføringsverdi – korleis dokumentarisk materiale, litterære tradisjonstekstar, fiktive og poetiske element vert strukturert og får ny tyding som politisk litteratur.
20. januar 2022
Nakne ord for penga
Nakenord føyer seg tematisk og formmessig inn i Paal Maage Elstads øvrige poetiske forfatterskap. Det handler om menneskets forhold til kunsten. Poeten henter ut erkjennelser og tolkninger fra bilder og malerier i den etablerte kunsthistorien. De klassiske formgrep og motiv smitter over på poesien og Elstad dikter videre på dem. Ikke ulikt Roland Barthes i boken Det lyse rommet bruker Elstad fotografiet til å skildre et nærvær som er borte, skriver Krabbens bokmelder Endre Ruset.
13. januar 2022
I ei skur av røyster
Sjølv om dikta i Priya Bains’ debutbok, Med restene av mine hender, står i krysselden av formaningar, forventningar og sitatlikande utsegner frå eit familiekollektiv – utsegnene kunne godt ha vore autentiske og dokumentariske – evnar denne lyrikken ved enkle språklege strategiar å skjerpe og kvesse røystene som famlar etter fotfeste i verda, skriv Krabbens kritikar i denne bokmeldinga.
Krabbenarkivet 2021
9. desember 2021
Gjennom nålauga til Orknøyane
Orknøypoeten George Mackay Brown (1921-1996) ville ha fylt 100 år 17. oktober i år. I forfattarskapen til denne nestoren blant skotske diktarar finst det mange likskapar med bøker av vestnorske forfattarkollegaer. Det gjeld først og fremst dikt eller forteljingar som handlar om familiar – og om fiskarbonden – som livberga seg av den grøda som karrige småbruk ute ved kysten var villige til å gi saman med fisken dei klarte å tvinga opp frå det lunefulle havet, skriv Jostein Sæbøe i dette bokessayet i Krabben.
2. desember 2021
Kjærlighet, kjøtt og lava
Rød selvbiografi bærer i seg det som har blitt poeten Anne Carsons særmerke — en fri og leken, men likevel dypt seriøs omgang med antikke tekster, og en evne til å kombinere litterære sjangre og uttrykksformer, slik at noe nytt og annerledes oppstår, skriver Katrine Heiberg om Tone Hødnebøs gjendikting av boka til norsk.
25. november 2021
På begge sider av et speil
I Snø på museum beveger vi oss mellom Berlin og Norge, mellom krigens døde og arbeiderbevegelsens klassekamp, mellom vinterlige barndomsminner, bildekunst, kjente og ukjente poeter – og mellom ord som ikke finner fram, skriver Silje Solheim Karslen om Hanne Bramness’ nye diktbok.
18. november 2021
Ta på alvor
Ta på Jesus av Gunnar Wærness består av en del essay, to deler dikt og sju kroppsdeler Jesus. Om Wærness-diktene skriver Ole Karlsen i denne meldinga på Krabben at de «med sine klanger, rim og rytmer beveger ( …) seg mot musikken – eller kanskje man heller burde si mot musikken i dens opprinnelige, greske betydning, musiké, som en totalitet av ord, toner og kroppsbevegelse.»
11. november 2021
«spurvene på takskjeggene tilber sine ukjente guder»
Hva er dette «kvirrevitt» som naivistisk og nesten barnlig kiler seg inn i disse diktene, mimende en lyd som mennesket med sitt språknebb så åpenbart aldri kan synge? spør Ingrid Nielsen i denne meldinga av Spurvene og tiden av Pauli Tapio, som er gjendikta fra finsk til norsk av Morten Abildsnes.
4. november 2021
Brysomme Joakim-bejaelser
Norsk poesi trenger utvilsomt den kvikke blandingen av entusiasme, lekenhet og tradisjonsbevissthet som Joakim Kjørsviks 25.september-diktetene på sitt beste kaller fram. Men i denne samlingen smitter «Joakim-bejaelsen» alt for sjelden over på leseren, som blir sittende og ønske seg en mindre selvbegeistret oppfinnsomhet, skriv Carina Elisabeth Beddari i denne Krabben-meldinga.
28. oktober 2021
Hei hvor det går!
Kaskader av okser og aske av Eirik S. Røkkum er en ego-trip, alt snurrer rundt det lyriske jeget, diktet er hans monolog. Dette er ein debut som tross sin ironiske distanse til alt oser av kjærlighet til poesien, skriver Katrine Heiberg i denne meldinga på Krabben.
21. oktober 2021
Arrete haustsongar
Om eg skal nemne to ting eg tenker som typiske kvalitetar ved Sandes dikt, er det for det første at dei er eksistensielt vågale. På sitt beste viser dei livsmot og klokskap. Det andre er at dei ofte kan vere overraskande, gjerne på ein humoristisk måte. Det er likevel ikkje alltid eg greier å fote meg i det underleggjerande landskapet til Sande, skriv Stein Arnold Hevrøy i denne meldinga av Haustsong av Hans Sande.
14. oktober 2021
Språket i handa til ein annan
Debutdiktboka Perverst navn av Ida Frette er ein avkledd, gold og ribba lyrisk dialog. Tilhøvet og maktforholdet mellom røystene er skiftande, i ubalanse og under stendig omkalfatring. Perverst navn gjer oss merksame på kva språk gjer, korleis det handlar, korleis det hender – ikkje kva språk essensielt er.
7. oktober 2021
Heroiske svev i spennet mellom ode og elegi
Karin Haugane har lyttet seg frem til en lyrisk form som kan tåle tyngden og bære byrden av hennes historie. Formmessig er årets diktbok, Våre heroiske liv, en oppsummering, en slags syntese, både av egen dikterisk produksjon og praksis og av noen langlivede linjer i den større poesihistorien.
30. september 2021
Hva er nøkkelen til det hittil ubeskrevne fenomenet desperasjonsanimasjon?
I Desperasjonsanimasjon har oppløsningen av menneske og natur nådd et kaotisk stadium, med en larmende stillhet og en oppløsning som både er mental, språklig og miljømessig utartet, skriv Freddy Fjellheim i essayet om Silje Linge Haalands poesidebut. Fjellheim finn at tapet av fellesskap er ein viktig lyrisk impuls i essayet som har eit sideblikk til Haalands mangeårige virke som kunstnar.
23. september 2021
«Eg kvernar og kvernar på variasjonar over same tema»
Forelskelse og initiativ, usikkerhet og tvil, håp og drømmer beskrives med perspektivet godt plantet i dikt-jegets følelsesliv. Diktene forteller, snakker og proklamerer i korte og poengterte setninger, skriv Katrine Heiberg i kritikken av Anne Kari Byes andre diktbok, Eg bur her no.
16. september 2021
Forræderi og kjærleik
Trado av Athena Farrokhzad og Svetlana Cârstean skriv fram eit mangfaldig og rikt bilete av omsetjingshandlinga. Sjølv om dikta til dei to poetane tek utgangspunkt i filologiske erfaringar knytt til det lingvistiske gapet som opnar seg mellom språk fordi dei ikkje er ekvivalente, så går ikkje dikta seg fast i eit snevert syn på omsetjingsverksemda.
